Gratulerer med dagen!

Dere vet når dere ser et menneske på 17. mai som er like surt som vestlandet i snøstorm midt på sommeren, og dere tenker; Hvorfor er dette mennesket ute i dag og ødelegger stemningen for alle andre? Jo, det skal jeg fortelle dere! Det er fordi noen må på jobb! Sånn at dere kan slikke i dere iskrem hele dagen...
Jeg er en smule irritert idag. For her sitter jeg med feber, halsbrann og go'morgen youghurt mens jeg aller helst skulle vært i Wisteria lane med mine nye venninner. Broren min stakk i hvertfall innom! Han spurte om han skulle ta med is, men jeg ville heller ha paracet så da ble det sånn.

Det er rart det der, vanligvis florerer det av damer her, men ikke idag. Idag er det mennene som jobber så får damene passe unger og kjøpe pølser. Også er det meg da. Ugift og barnløs. Med feber, nevnte jeg det? 

Siden jeg ikke skal ha ferie før i september og jeg allerede nå er veldig sliten, har jeg tjuvstartet litt med en hjerneferie! Jeg har hjernen avskrudd store deler av dagen og skrur den kun på når jeg er på jobb, skriver blogg eller koker pølser. Grunnen til at jeg ikke sier; lager mat generelt hadde dere skjønt hvis dere hadde spist biffen min igår.

Nå gruer jeg meg veldig til å dra hjem... Lurer på om jeg finner noe buss i det hele tatt. Men egentlig skal jo ikke jeg tenke på det! Jeg får bare kaste meg ut i det, kanskje tilogmed fra 5.etasje...

The other side

A flash from the past. At first it was fun and welcoming. Then, when I realised what it was, it was already to late. I tried to run away, but I couldnt stop looking. I tried to scream, but all that came was a smile.

Tomorrow its back. But this time Im prepared. This time I will not fall for the temptation. My focus will be on what is, not what was or what could have been. The truth is that nothing ever could have been. It was just an illusion. I know that now. But the dream is still there. It grows. Futher and futher from reality, but closer and closer to eternity. What if I can never let it go?

My tears are not as cold as they were before. My desperation not as wild. But I pushed them all away and the once who had hope dont anymore, the once who belived has stoped, the places I felt safe, I cant find back to. I dont want their help anymore. They couldnt do it before so I dont trust them to be able to do it now.

Only I can help myself let go of the anger. The anger towards them, and towards myself. Only I can forgive, only I can forget, only I can look at myself in the mirror.

Livet med meg... Mer enn nok!

Her i Plinghuset er det alltid noe som skjer!

Det virker som om jentene på jobb syns livet mitt er mindre verdig fordi jeg ikke har noen å dele det med, men her kan de se! Dette er hva jeg har gjort i det siste:

Jeg har ikke pantet flasker.























Men jeg har brettet tøy.


















Kjøpt sko.












Spilt piano.
















Laget fiskegrateng for første gang i mitt liv.
Det stod at den kunne tas i microen. Det var en løgn.
Jeg kommer aldri til å lage det igjen.


















Jeg har spist sushi.


















og is.


















Jeg har spist kvikklunsj.
























Jeg har fått lengre hår.
























Jeg har lett etter mus på kjøkkenet.


















Jeg har drukket vin.
























Og kjøpt noe vakkert på kiwi. 1 LITER!























Og så har jeg gledet meg over at sommeren har kommet.
I hvertfall den uka det varte.























Livet mitt er så innholdsrikt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.
Så da vet dere det!