Halvveis...

Da var det verste over! Nå er det bare en uke med korte dager på jobb som avsluttes i en champagne kveld igjen. Takk gud det er et år til neste gang.

Hvert år gleder jeg meg til jul og tenker at det blir maks, men det gjør det sjelden. Nei, først så må man jobb hver dag, så får man ikke like mange gaver mer og folk blir ikke lenger glad for en selvlaget tegning i presang, desuten har kroppen min fått det for seg at den skal være syk hver jul (og 17. mai og bursdagen min, men det tar vi når det kommer). Så nå sitter jeg på jobb med febersmerter og hallusinasjoner, helt alene. men nå har det seg sånn at det er sånn jeg liker det. Ja, ikke smertene og hallusinasjonene altså, men det å være alene. Får gjort så mye mer... ja, når jeg ikke blogger så klart :D

I lunsjen var jeg ute og kjøpte keyboard stativ. Ja, etter mange år med masing om piano fikk jeg endelig keyboard til jul! Var veldig stas, men nå MÅ jeg jo lære meg det, for jeg kan jo ikke spille. Jeg har bare veldig lyst. Jeg er redd det kommer til å ta laaaang tid. Nå gruer jeg meg til jeg skal dra med meg stativet hjem, kan fort bli en utfordring. Heldigvis kan jeg holde meg til en buss. Jeg har vel 5 måter å komme meg hjem på, men de fleste innvolverer en del bytting, og fine frogner fruer, fff. Men hvis jeg tar bussen hele veien så får jeg sitte, jeg kommer på før fff, som gjerne kommer på på Majorstua, og jeg slipper pelskåper i nesa og sure blikk fordi jeg kom borti gucci veska deres. Win Win.

FFF
Nei, nå gleder jeg meg til sommern. Jeg tror at denne våren skal jeg begynne sommern når jeg tar av pelsstøvlene og boblekåpa. Vi klager alltid på at sommern er så kort, men vi kan vel egentlig beste litt selv. Det som for meg kjennetegner vinteren er masse tykke klær og når jeg ikke trenger det, da er det ikke vinter, ikke sant, da er det sommer :D Dessuten blir det ikke så lenge å vente da...

Vel, jeg får gjøre meg ferdig og stikke. Håper fff har juleferie så jeg får megselv og keyboard stativet trygt hjem.