Men hva er egentlig grunnen til at vi tenker sånn? Vi snakker om det på jobb. Vi snakker om det med venner og familie. Det er fordi vi blir matet gjennom avisene. De skriver om alt, lager statistikker, kommer med råd, intervjuer og priser på selvforsvarskurs. Det er ikke rart vi blir redde... Vi jenter må slutte å se på oss selv som ofre! Er veldig mange jenter som IKKE blir voldtatt hver helg. Norge er snart utsolgt for forsvars-kniver, sprayer og alarmer, men er det ingen som skjønner hvor lett det er for en stor mann, eller en gjeng og ta fra dere en kniv eller en spray og bruke den på deg isteden? De rådene som er verdt å følge er veldig enkle; Gå aldri alene, opphold dere der det er mange folk og avtal med en venninne at dere skal overnatte hos hverandre så slipper dere å dra hjem alene. Slutt å vær redde! Voldtektsmenn mates av redsel. En kvinne som ser på seg selv som et offer er et lettere offer. Det er bevist. Dessuten fungerer spray kun hvis du går med den i hånda og er klar til å spraye. Du må reagere fort, så i teorien vil det bety at du må spraye alle som kommer bort til deg... Og når det kommer til å gå med kniv, hvis du i det hele tatt klarer å bruke den riktig er jeg ganske sikker på at du vil slite veldig resten av livet hvis du skal gå rundt å tenke på at du har drept noen, selv om det var selvforsvar. Jeg er forøvrig helt for alarm, men det skal ikke være nødvendig for ingen skal bevege seg så langt fra folkemengder at de ikke blir hørt uansett.
I det siste har jeg tenkt på en ting jeg egentlig har sett tegn til før. Det kan virke som om menn noen ganger har litt problemer med å forstå hvor grensen går mellom voldtekt og frivillig sex... Voldtekt trenger ikke å høre sammen med overfall. Jeg har fått inntrykk av at mange flere menn enn vi tror syns det er greit å ha sex med en jente som sover. Eller hvis de har med seg en jente hjem fra byn, og hun ikke klarer å stå på bena så er hun fortsatt der for en grunn og hun slipper ikke unna. Å ha sex med en jente som ligger stiv som en stokk fordi hun ikke tør å bevege seg, eller som er så full at hun sover er like mye voldtekt som hvis du må holde henne nede med makt.
Det er vanskelig å vite hvordan du reagerer når det skjer, og det kan man bare finne ut av selv. Du kommer ikke langt med råd når du står i situasjonen. Det er ikke tid til å tenke. Men jenter, dere må kjempe... Uansett! Det finnes ikke noe verre enn tanken på at du kunne ha gjort noe mer. Med den tanken kommer også skyldfølelsen. Var det din feil allikevel? Du blir redd for å fortelle det til noen, for å forklare. De kommer til å tenke det samme som deg, gi deg råd i ettertid. Du burde ropt, du burde slått... Så isteden holder du det for deg selv. Du nekter å la deg bli påvirket av hva han gjorde, samtidig som du straffer deg selv for hva du ikke gjorde. Tro meg...
Men hva nå da? Er det bare å vente på min tur? Er det bare å prøve å ta forholdsregler, men hele tiden være forberedt på at når som helst nå... Hvem skal gjøre noe? Hvem KAN gøre noe?
