I det siste så har jeg vært så sinna! Jeg kan ikke noe for det. Er ikke på grunn av syklus eller noe, for det har holdt på i mange uker. Jeg burde kanskje snakke med legen min om det...
Jeg skrek til den uskyldige gamle mannen som skulle hjelpe meg å sette opp parasollen på stranda. Strandgutta har gitt meg opp for lenge siden... Men jeg klarer det best selv så hva er vitsen?
Jeg skrek til mannen i passkontrollen på Gardermoen fordi han løp mot køen for å komme før meg og når jeg ba han "pent" om å gå først så skulle han ha meg til å gå først???!!! Han hadde problemer!
Denne uka har jeg skreket til de fleste av kollegene mine og himla med øya til sjefen. She'll get over it.
Idag måtte jeg bare skrive om det. Jeg fant nemlig fram den gode gamle terapimetoden;
Så nå håper jeg at alt blir bedre;
Sannsynligheten er vel at vi ender opp her;
Med litt flaks ender vi opp med dette;
Jeg er sikker på at Gud ikke vil at jeg skal komme fra dette livet i livet.
Han motarbeider alt jeg gjør. Han og mamma...
God tirsdag alle sammen!
