Hele Norge står sammen, men allikevel føler man seg så alene. Så liten og hjelpesløs.
Hele helgen har jeg gått rundt i en annen verden. Har ikke vist hva jeg skal ta meg til. Hva jeg skal tenke. Jeg har ikke klart å ta øynene vekk fra nyhetene. Tvn har stått på på nyheter. På pcn har jeg fulgt med på alt nytt. Lett etter svar. Lett etter trøst.
På fredag smalt det. Hele bygningen ristet. Jeg var redd for å dra hjem fra jobb. Da jeg kom hjem hadde han begynt å skyte på Utøya. På leiren hvor min kusine var med på det som for henne har vært årets høydepunkt.
Torsdag kom denne meldingen fra henne:
Nå er alt borte.
Mange nye engler har reist opp til himmelen. Vi må ta vare på alle som står igjen på jorda.