Bloggstopp!

Vi har stadig mentale problemer.

Vi kommer tilbake så snart det er mulig.

Beklager ulempen det medfører.

Enkelt og greit!

Ventetiden er over...

Nå har jeg ventet hele uken på forkjølelsen, og i dag kom den! Jeg kjente den tirre inni meg. Når jeg pussa nesa kilte det i halsen og i øret, når jeg gjespa kilte det i nesa og i øret og når jeg stakk qtips i øret for å se etter en hjerneblødning så kilte det jammen meg i nasa og i halsen. Men i natt brøt den ihvertfall ut på ordentlig og gjorde at jeg ble redd for å drukne i sengen. Jeg tenkte det var best å reise hjem til mamma så hun kan finne meg hvis jeg skulle komme til å drukne.

Glade dager og kriblende vårmager

Når dagene blir lange, jobben er kjedelig og hjemme venter hybelkaniner og klesvask. Da er det viktig å tenke på ting som får deg glad. Ting som kan lyse opp hverdagen litt!

Jeg gleder meg over at våren er på vei. Dette er kanskje den beste tiden på året for meg. Vi har absolutt hele våren, sommeren og høsten å se frem til! Idag gikk jeg i tynnere jakke og sko uten pels, og jeg frøs ikke en gang!

Jeg gleder meg også over at jeg hadde hele helgen med min besteste bestevenn. Vi drakk og spiste non stop. Gutten er nemmelig en gud på kjøkkenet! Eller er det vanlig at 26åringer visper sammen sin egen majones???

Tenk over hva som gjør deg glad... Så blir nok hverdagen ganske mye lettere :D

Andre ting som ihvertfall gjør meg glad er:

Menn som ser slik ut:

Pusetatter!


Shelly!

Denne byen!

Svein!

Denne karen!

Å være midtpunkt (en gang i blandt)!

Å slappe av med en drink!

Kysse!

Bade!

Strandkos!

Lære om nye kulturer!
Lete etter prinser!

Du vet du har en spennende mandagskveld når...

...du tar meningsløse bilder av deg selv!

...du kan stirre på ingenting mens du faktisk tømmer hjernen helt!

...du kan le av bilder av deg selv (og så legge det ut på internet)!...du kan øve deg på å lage snegler med tunga, lenge!

Håper dere også har en fantastisk spennende mandagskveld!

Det er viktig å ha alle tankene i hodet samtidig

På denne første vårdagen har jeg funnet ut at min lille kusine har blitt høyere enn meg, at jeg hater Finland mer enn jeg trodde var mulig og at jeg virkelig ikke kan spille piano!

Som ung, men snart gammel må man svelge noen kameler. Jeg må ta egne valg og stå for dem, selv om jeg heller vil at andre skal ta valgene slik at jeg kan slappe av med en pils. Jeg har mitt eget hjem, nokså ufrivillig. Jeg prøver å betale regninger før de forfaller, tømme oppvaskmaskinen før det gror pels på tallerkene og unngå å lage skittentøyskurver i hele huset, men jeg må si meg slått av tiden og latskapen de fleste dager.

Nå har jeg begynt å trene selv på Elixia, er ingen gruppetimer som passer meg for øyeblikket så jeg løper isteden. Jeg kan løpe veldig fort når jeg er i sorg, og når man ikke har sett bestissen sin på 38 dager, ja da er man i sorg! Og på display på løpemaskinen står det at hvis jeg var en gjennomsnittsperson ville jeg allerede ha mistet 400 kalorier. Nå er jeg det lengste man kommer fra en gjennomsnittsperson, men jeg later som. Så når jeg er ferdig med å løpe og enda en gang har sett at jeg ikke klarer å legge hendene flatt i gulvet med strake ben, da drar jeg hjem og leter frem 10 ganger så mange kalorier som en gjennomsnittsperson kan miste på løpemaskinen på Elixia.

Jeg har bestemt meg for at jeg trenger noen store forandringer i livet! Den kortsiktige planen er å sette søplebøtta inn i skapet, den plassen jeg sparer på kjøkkengulvet vil gjøre store forskjeller for min daglige rutine. Akkurat nå tror jeg søplebøtta står på badet, siden jeg fortsatt har skittentøysplass på kjøkkenet, men alt det skal rettes opp. Min langsiktige plan er å finne en ny matte å ha foran ytterdøra, da kan jeg rydde bort juletreduken som ligger der nå.

Jeg har en stor dag imorgen! Skal krangle mer med Finland, løpe til en gjennomsnittsperson har mistet 500 kalorier og så overbevise min tante om at jeg ikke er så misslykket allikevel (burde kanskje ikke fortelle hun om bloggen min...).

Legger ved et bilde av meg i vårstemning!