Nå har jeg vært i Alanya igjen. Det ble ikke helt som jeg trodde, men det blir det vel aldri. Etter fem dager trodde jeg faktisk at det ikke kom til å hende noe som helst og jeg begynte å bli ganske redd for at jeg ikke skulle ha noe å fortelle om når jeg kom hjem... Tenk så feil kan man ta...
Hotellet vi kom på er kanskje det beste vi har bodd på der nede. Vi fikk en stor suite med soverom, stue, bad og balkong. Dusjen gikk fra den ene veggen til den andre og madrassene var faktisk ikke laget av stein. Men det beste var vel at frokosten var variert og sunn! Det skjer ikke så ofte...
Andre dagen av ferien var det dårligere vær.
Eller, det kommer vel an på hvordan man ser det.
Det var overskya og vind... Perfekt for en tur dag!
Jeg begynte klokka halv åtte med en løpetur inn til sentrum og tilbake til hotellet, ca 2km.
Så, istedenfor å dra på stranda fikk jeg med mamma på langtur.
Vi starta på borgen som ligger på klippen midt i byen.
Utsikt mot Kleopatrasiden.
Utsikt mot sentrum og den østre siden.
Vi gikk til omtrent midten av stranda der nede.
Dette var stien vi gikk på.
Stien krongler seg nedover.
Ganske morsomt egentlig, neste gang vil jeg gå opp!
Her er vi fremme på Green River hvor vi spiste lunsj.
Mellom palmen og lyktestolpa ser man toppen av klippen der vi begynte.
Jeg vet ikke hvor mange kilometer det er, men vi brukte tre timer.
Ingen ferie uten at jeg blir kjent med noen nye dyr også. I år var det vel disse to som satte dypest spor. Kattungene fant jeg i en boks i et smug. Det var flere i forskjellige aldre, men det var denne som ville ut å hilse på. Jeg vet ikke hva som skjedde med de for dagen etter var både ungene og esken borte.
Firfisla bodde med familien sin under trappa som går ned til stranda. Vi så to siste dagen. Jeg fikk ikke lov til å klappe dem :(
Kvelden er min favorittid i Alanya. Da kan alt skje, og det gjør det også. Kanskje ikke alltid det jeg vil, men med litt tålmodighet blir det alltid noe å skrive hjem om.
Her er noen av antrekkene mine i år. Jeg tar bilder så jeg vet hva jeg skal og ikke skal ha med neste gang. Hva syns dere?
Jeg vet at flere av dere har ventet på å få høre hvem jeg slo til denne gangen. Jeg har jo endel på lista og enda flere har blitt skrevet ned nå. Jeg må allikevel skuffe/glede dere med at jeg har ikke slått noen som helst. Ikke fordi jeg ikke hadde lyst men rett og slett for å respektere andre viktigere ting.
Men neste gang!
Å bryte håndbak er allikevel lov :)
Vi feira bursdag også, men selskapet ble oppløst før jeg viste ordet av det og jeg tror ingen så noe særlig til bursdagsbarnet. Jeg husker ikke heller hvor jeg selv ble av når jeg tenker etter.
I år drakk jeg veldig få drinker i forhold til det jeg pleier... Jeg tror jeg drakk alkohol kun første uka!
Kanskje jeg begynner å bli voksen? Å herregud!
Uansett, viste dere at mojito ikke skal smake mint, kun sitron eller lime?
Nei, det viste ikke jeg heller. Haha, jeg ler meg i hjel, Tyrkere er ikke som vanlige folk!
Her nyter jeg ihvertfall to sitronsmakende mojitoer :)
Denne djevelen her er ikke en mojito. Den smakte også sitron, men i motsetning til drinken var denne varm og totalt blottet for alkohol. Dette er tyrkisk helsedrikk! Gud vet hva som var i den og ikke gjorde den meg mye bedre, bare mer allergisk for sitroner. For dere skjønner det at når vi hadde to dager igjen ble jeg plutselig ganske ødelagt. Det skulle vise seg å være en tarmbakterie, men det fant jeg ikke ut før etter noen slitsomme døgn i varmen, et noe avkuttet og ufortjent farvel, en fem timers forsinka hjemreise, en altfor lang tur hjem fra Gardermoen og noen dyrbare timer i senga hos mamma.
Men som dere sikkert har skjønt,
Alanya er full av overraskelser...
